Elsket, hatet og elsket det.
Elsket , hatet og elsket det.
Han elsket det. Men hatet det også.
Det skjedde oftere på sommern enn ellers i året.
Han hadde sommerferie. Den siste dagen på skolen hadde han brukt til å skyte skolelaget til seier over lærerne. Han husket fortsatt den deilige følelsen av da han dro av gymlærern før han skrudde ballen i det lengste hjørnet , rundt en halvfeit mattelærer på vei ut av målet. Mattelærern som hadde prata hele året om vinkler og avstander. Praksis og teori er ikke det samme , tenkte han inni seg. Da han så hvor lite av målet mattelærern dekka og at avstanden var perfekt for en skrudd venstrebeinscurl rundt tjukkasen med formlene. 4-2 og matchen var avgjort. Gutta gikk bananas og dissa lærerne på 10 ulike språk. Sommern kunne begynne. Han elsket det.
De blei ønska god ferie, men ingen av gutta snakka om ferie. Enten skulle de hjem, ellers så skulle de være hjemme. Han skulle være hjemme. De to eldre brødrene skulle begynne på Høgskole. Pappa måtte jobbe dobbelt. Brødrene og. De to solstrålene av noen søstre skulle hjelpe mamma hjemme og ble lovet en hel dag på et sted som het Ekeberg en gang i juli. Yasmin og Shireen elsket hester. På Ekeberg var det hester de kunne ri på. De elsket det.
De bodde i underkøya på samme rom, og hver natt før de sovna hørte han hvordan de gleda seg til dagen som skulle komme. Sjøl gleda han seg til alle dagene på det kunstige, grønne gresset. Til kampene. Mot de andre gutta som også var hjemme. Kamper om alt og ingenting. Mest om ALT.
Det gikk rykter. Store rykter. Det var mulig Han kom hjem. Han med det kule navnet. Han som hadde gått på samme skolen, som hadde spilt de samme kampene, men som nå spilte i Premier League. Tenk om Han kom på banen. Sjøl visste han en ting. At hvis Han kom dit, så skulle han være der.Gutta snakka ofte om det. Var det virkelig sant ? At Han hadde gått på samme skolen, skutt på de samme målene. Han tenkte på det hver kveld i den siste timen på banen.Timen aleine med ballen. Timen aleine med Drømmen. Da han kunne leve i Drømmen. Ikke skjule den. Men være den. Han kjente det vokse i seg. Sulten. Den deilige sulten.
Hver dag skulle han være først ute. Vær dag skulle han være sist hjemme. Vær dag skulle han sørge for at han var der, hvis Han kom. Hver dag skulle han rykke forbi gutta. Venstre- høyre- venstre - rykk , lime ballen i det lengste hjørnet, glise bredt og bare en ha en tanke i hodet. Få tak i ballen igjen, så han kunne gjøre det samme en gang til. Han elsket det.
Noen dager ble han med pappa på jobb. Tidlig opp, seint hjem. Pappa tok hånda hans mens de rusla til bussen. Det var bare fugler og bussen som var våkne i tillegg til de. Pappa sin hånd var fast og tørr. Først bussen , så T - banen , så gikk de resten. Jo nærmere de kom, desto mer følte han det. Grepet til pappa. Det faste , tørre grepet. Det som beskyttet han, det som var pappa. Det stolte grepet. Det forsvant med skrittene. Nå var det han som holdt pappa i hånda. En hånd som ikke lenger var tørr. De gikk inn i det store bygget, han hørte pappa hilse lavt. Det store bygget slukte dem. De skulle i kjellern. Forberede dagen. Pappa skulle vaske. Selv håpet han at squash hallen var ledig. I så fall spilte han fotball-squash med seg sjøl. Dunka ballen om og om igjen inn i veggen. Skrudde kuler, små kjipper , strake vrister. Hele reportoaret. Helt til pappa kom ned igjen. Blikket deres møttes. Pappa smilte skjevt og tappert. Satte fra seg bøtta og tralla med vaskemidler , før han tok hånda mi og klappa meg på hodet. Vi gikk. Snudde oss ikke. Grepet ble fastere , smilet til pappa bredte seg i ansiktet hans desto lengre unna vi kom og desto nærmere vi kom. Jeg visste hvor vi skulle. Vi gikk med raske , lange klyv gjennom byen. Forbi handlegater og travle,stumme mennesker, inn mot byens mørkere gater. Færre travle mennesker, men mer prat. Hånda til pappa var tørr som kvist igjen, grepet var fast. Han smilte, prata høyt , alle hilste på han. Han hilste villig tilbake. Kaffen stod på bordet før de fikk satt seg. Bordet ble fullt av pratende menn før maten kom. Jeg så hvordan han strålte. Hvem han var. Hvilken respekt han fikk. Hvilken respekt han gav. Jeg hadde sett hvordan pappa hadde visnet som en blomst tidligere på dagen , nå så jeg den samme mannen reise seg som en fugl Fønix fra asken. Tankene om hva han ville i livet vokste i ham. Brødrene skulle studere, søstrene skulle glede seg, selv skulle han på banen når de kom hjem. Føle stolthet igjen. Sulten vokste i han. Magen var mett for lengst. Mennene rundt han snakket høyt og lo. Han så pappa glise bredt. Han gledet seg til å gjøre det samme. Venstre-høyre-venstre - rykk. Lime den bort i lengste. Glise bredt. Fra stolthet til skam til stolthet. Han hadde visst hva som kom da dagen begynte , nå gjensto bare det beste. Den siste timen aleine på banen. Med pappa i mål.
Han elsket , hatet og elsket det.